rynkete menn

med toner som flyter ut av fingrene deres, lille søte bror rynker ansiktet det ser ut som om han spiser en ekstra sur sitron, men han gjør ikke det, han spiller, han spiller så det jomer etter...og idet buen treffer strengene så kjenner jeg muskene i kroppen slappe av.. han stryker over sinnet mitt med mørke toner og sinnet mitt liker det, veldig godt. robotmannen beveger seg i spasmer, i skumle spasmer, men jeg vet han har laget fin musikk før så jeg lar ham ikke bry meg... han har laget fin musikk med anne-marie, og da er det greit "she holds her breath, while water bathes her, like a voice, while water bathes her". Bugge spiller og smiler og har koser rumpa av seg, herr batterista er anziano og kan sakene sine ( hvordan har klarer å komme inn når roboten holder på det vet ikke jeg men det klarer han), og med et glass vin i hånden og en alvinne ved min side så er ting rettogslett vedlig koseligt. bugge tar fram trekkspillet og da vet vi det nærmer seg slutten, men en fin slutt for etter trekkspillet, asta og litt klapping så tar de both sides now og man går trøttt hjem med et smil om munnen.