om det å bli reddet

for av og til så er ikke alt så lett...tvert imot, ting er litt tunge, og søndagskrisen sniker seg på, bakfra, i et bakholdsangrep rettogslett, ikke noe "her kommer jeg og tar deg så gjør deg klar", men den gjemmer seg bak møbler, i kroker, i skyggen din, og før du vet av det har den hoppet opp på ryggen din, betet seg fast i leggen, i halsen og suger ut all livsglede, du lurer på hvor gleden ved det hele var og hvorfor du gidder... da er det godt å ha en engel, en liten person med florlette vinger på, som tar deg med på tur og vifter bort krisemonsteret med vennlige gester og store smil og klemmer. hun skader ikke monsteret for un vet det er et levende vesen det og som alt annet, og at de og kan ha dårlige dager, men sier " nei nå får du se å komme deg vekk for dette er er verken riktig sted eller tidspunkt" og så forteller hun fine historier og gir gode ideer. Og kommer det prøvelser så holder hun deg i armen, stryker deg på ryggen og sier: dette går bra, og så gjør det det. så takk lille engelen min...