det å vite (I)

hvorfor folk handler som de gjør hjelper noen ganger på smerten, og andre ganger ikke... og jeg syns Placebo sine tekster er fine og sanne og ikke sanne, men egentlig så bryr jeg meg ikke (selv om de betyr veldig mye for meg). Og man kan løpe så fort og så mye man bare vil, men før eller siden blir man anpusten og må sette seg ned for å ta en pause og da må man passe på, for det henger mye rart i dragsuget man drar etter seg. Og det er rart hvordan minnet av mennesker forandrer seg samtidig som din holdning til vedkommende forandrer seg, hvordan man forandrer på minnet for å få det til å passe sinnstemningen uten å være klar over det. Man kan ikke få pose og sekk ( med mindre man heter Ole Brum), så heter du tigergutt( jatakk) eller nasse nøff så hopp eller tusle ivei for det er ikke sikkert begge deler er så gjevt når du først har det.

I know, you love the song but not the singer

I know, you've got me wrapped around your finger

I know, you want the sin without the sinner

I know

I know



I know, the past will catch you up as you run faster

I know, the last in line is always called a bastard

I know, the past will catch you up as you run faster

I know

I know



I know, you cut me loose from contradiction

I know, I'm all wrapped up in sweet attrition

I know, it's asking for your benediction

I know

I know



I know, the past will catch you up as you run faster

I know, the last in line is always called a bastard

I know, the past will catch you up as you run faster

I know

I know

(Placebo)(fordi jeg hørte på den her om dagen mens jeg gikk en av mine gåturer)