ingri egeberg...fordi jeg plutselig fant henne igjen.

Vi var ikke enige, vi hadde sittet hele natten i forhandlinger, vendt hver stein og knekket hvert strå, tålmødig eller sta, hva vet jeg om de andre, for min del var jeg bare avventende og nokså likgyldig til det hele. jeg gledet meg til å gå ut i regnet i de nye grønne støvlene mine, legge hodet på skakke og la vann fylle øret.