27 mai 2007

og han får fart på snurre som ingen annen

og jeg må innrømme at jeg blir ørlite sjalu og imponert, for han kan så mye, så utrolig mye, og jeg blekner ved hans side, og jeg tenker det hadde vært fint om han kunne farge meg, male meg, for han kan som sagt så mye, og når han er rundt meg så er det ikke plass til stygge tanker og sommerfuglene har løp i magen min og hodet mitt trygt, og jeg husker første gang jeg så ham, og gangene som fulgte og jeg ble gal og jeg ble avhengig, og verden var en finfin plass å være.

Ingen kommentarer: