jeg tror jeg elsker ryan

for han kjenner sjelen min ut og inn, og det er ikke sant for det er det bare en som nesten gjør og selv om jeg bare har kjent ham litt så er han den beste, og han er rarrar men jeg liker rare mennesker, for de er de beste syns jeg og han hører på musikk med veldig store øretelefoner, og jeg ser ham i en film, sånn filming bakfra, vi ser nesten med hans øyne, og hendene hans er svette, varme og svette, og jeg tenker på ham hele tiden, og tenker at svette hender ikke er så galt for det betyr at de som oftest er varme, og mine hender liker varme hender for de er kalde (ofte) og de liker varme kropper og varme sjeler for de er så gode å kjenne på, og min kropp er ikke så sjeldent ganske kald og da er det godt med en varm kropp. og kroppen bærer på mange minner, de er tegnet på kroppen, med blyant, med penn, med akvarellmaling og med kniv, og avogtil så blødde det ordentlig mye, for jeg ville bare det skulle blø, for blod er fint og blod kan man male med, og man kan smøre små figurer inn med blod rundt vinter eller sommersolverv og så går man i gamle spor, og det blødde mye og det dryppet ned på gulvet og det smakte metallisk ( i begynnelsen ihvertfall), men det er kanskje tegnet mest med penn på kroppen, selv om det sikkert ikke er så sunt, og jeg håper med tiden at pennemerkene går vekk og så kan noen andre tegne på kroppen min, hvis du tar med litt gode tanker så kan du få lov, men den er sjenert så det må være med vennlighet at du maler, for maler du med noe annet så etser det, for huden min er hardt som et skall men malingen din kan veldig lett etse seg gjennom, og det vil jeg helst slippe, så da ber jeg deg heller være så snill å snu i døren for det orker jeg rettogslett ikke.
i det siste så blir hun såret veldig lett, og blir litt rar og paranoid og tenker at hun gjør alt galt men jeg skal si til henne at dte kommer til å gå bra, for ting går bra hvis man tror på dte og visstnok så er det som skiller opptimister fra pessimister ikke det at de alltid tror at det kommer til å gå så jvlig bra men heller det at de faktisk gjør noe for å løse problemene sine når de møter på hindringer, og de reviderer sin plan og de styrer og steller, mens pessimister bare synker ned i elendigheten, men det må de/vi/oss/du/dem/jeg/dere bare gjøre hvis det er det som virker best...det er ikke alltid like lett å vite hva som er best, men jeg tror det akkurat nå er best å holde i den halvklamme hånden til han som hører på musikk som jeg liker for det er fint, og så får resten av verden bare snurre videre...