men det er ei dame jeg liker veldig godt, og kjenner du meg så vet du hvem det er, og når( som obligatorisk er når man skal lese til eksamen)jeg surret på nettet idag fant jeg dette sitatet fra henne som jeg likte veldig godt, og dette er og litt til min lille prinsesse, for hun er rar, hun er snål, hun er sær, men på den absolutt aller beste måten, og jeg håper hun fortsetter å være det, alltid:
"If being sane is thinking there's something wrong with being different...I'd rather be completely fucking mental."
buona giornata cara mia..:)
Og en ting til: er det forgjeves å gå i tog for noe? har det en signaleffekt eller er det bare tull? skal man bare gi opp alt og legge seg ned og dø..? eller har det faktisk noe å si at du, eller jeg, eller mannan i gata gir en femmer til fylliken på hjørnet? Smiler til den gamle damen med de 145 kattene, eller gir en klem til hun jenta som står å gråter alene på gaten en torsdagsnatt for hun har nettopp flyttet til en ny by og savner kjæresten sin så sårt. Skal man bare mure seg inne i sitt lille skall, eller skal man faktisk prøve å strekke ut en hånd? (takk til klisjeer...vi liker dem). Jeg har veldig lyst til å tro at det kanskje hjelper, og håper jeg fortsetter å tro på det hele livet mitt. jeg vil ikke gi opp, ikke enda. faen ta kynismen, det er den som dreper oss...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
grande Alemo!
Snille du! Beklage visst eg sa nåke negativt om toget, men av og te føles det så meiningslaust å gå et par hundre meter, blir nåken mettare av det? Sukk.
neinie, du trenger ikke unnskylde deg... på ingen måte. jeg tenker og slik...selfølgelig..også da jeg gikk i toget..og det er ikke lett å vite om slike ting hjelper i det hele tatt, eller om det bare er for å får hvite vestlige tykke (i hodet og andre steder) mennesker til å føle seg bedre.. det er vanskelig å vite hva man kan gjøre for å hjelpe, for det er så mye, så mangen, så uformelig, og kreftene så få... men jeg vet ikke... det var ikke ment som en stygg kommentar til deg... det var like mye til meg selv som til noen andre ( si noe til deg selv ofte nok så begynner du å tro på det- strategien)...Jeg blir bare så oppgitt over menneskene, over oss, over meg, over hvor dumme og onde, eller kanksje bare litt for egoistiske vi er...og da sier jeg slike ting til meg selv for å får meg selv til å tro at det fins litt håp, at jeg ikke er 100% fordervet, en liten vuggesang til meg selv for å få meg til å føle meg bedre...jeg beklager hvis du trodde det var kritikk til deg...for det var det ikke.
Legg inn en kommentar