Var da min mamma og jeg gikk forbi Duomoen i firenze på vei for å kjøpe pastellark eller noe, og vi passerte en full mann støttet av en dame som sang... en finfin sang:
Una mattina mi son svegliato,
o bella, ciao! bella, ciao! bella, ciao, ciao, ciao!
Una mattina mi son svegliato
ed ho trovato l'invasor.
O partigiano, portami via,
o bella, ciao! bella, ciao! bella, ciao, ciao, ciao!
O partigiano, portami via,
ché mi sento di morir.
E se io muoio da partigiano,
o bella, ciao! bella, ciao! bella, ciao, ciao, ciao!
E se io muoio da partigiano,
tu mi devi seppellir.
E seppellire lassù in montagna,
o bella, ciao! bella, ciao! bella, ciao, ciao, ciao!
E seppellire lassù in montagna
sotto l'ombra di un bel fior.
E le genti che passeranno
o bella, ciao! bella, ciao! bella, ciao, ciao, ciao!
E le genti che passeranno
Mi diranno «Che bel fior!»
«È questo il fiore del partigiano»,
o bella, ciao! bella, ciao! bella, ciao, ciao, ciao!
«È questo il fiore del partigiano
morto per la libertà!»
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Husker jeg sa jeg likte den da jeg var i italia første gangen og de kikket litt rart på meg og sa at den var kommunistisk. Har du forresten hørt Arja Saijonma-versjonen?:)
nei men har hørt emir kustrurica versjonen:)
kall meg kommunist..det er ikke det verste man kan få slengt etter seg:)
sant:)
Legg inn en kommentar