ved å elske og å hate, eller enda verre, begge deler på en gang... hvorfor angre? hvorfor la kvalen bite seg fast? Jeg leser om stakkars lille Petrarca som ikke helt klarte å bestemme seg for hva han ville, eller ikke helt klarte å bare være ren og pen og ha fine hvite rene tanker om kvinnen han elsket... fysjfysj. nei vettuva jeg sier lille Franceso?: Elsk, hat, men gjør det med inderlighet, og drit i å angre, livet er for kort til det... kanskje litt for sent for deg, men man vet da aldri...
(hva er vel bedre enn å uttale seg om ting man ikke har snøring på...?)
solen skinner, og den ser grådig fin ut herinnefra...kanskje den klarer å lokke meg ut snart...det tror jeg, jeg tror jeg faller, pladaskings, som lillesnilletrille sier... som vi begge falt for Arvo, som jeg falt for ham, men klarte å reise meg for fort.
det er ikke alle skrubbsår som bør gro, ikke alle arr jeg vil bli kvitt, jeg vil bære med meg de små stenene inni hånden som fine minner, som håp, "like a good-luck charm, or a vice"
And I remember everything
Sunrise on a blue horizon
With you, your hand in mine
I remember the things you said
Said "I'll be your lady, way through it all
Be there to catch you, after the fall
Run through the red light, out of my hair
Run from the darkness here to the day"
And I dream of running
And in the dream I myself could run
And I feel the ground beneath my feet
And I move like music,
You move me, like music
Head out of my way
Head out to red light
"Hold on" the dream says
Head out of my life
You said "I'd be there"
Now I'm treading very carefully
And I hope that I don't scream
And I hope that I don't fall
Off your bridge, crossing over
Sunny mountain, Swollen riverfall
You said "I'd be there"
You said "I'd be there", through it all
Head out of my way
Head of to red light
"Hold on" the dream says
Head out of my life
All over my way
Head out to red light
"Hold on" the dream says
Head out of my life
You said "I'd be there"
(Hvem andre enn Pj. Harvey? "Rope Bridge Crossing")
og ikke spør meg om meningen av noentng, for jeg kan ikke svare deg...men jeg kommer til å gjøre det endog, hvis du spør, jeg kommer til å svare masse tull, ta et lite hyperaktivt hopp ( for jeg har spist sjokolade) og smile ( søtt? eller ikke, du bestemmer) før jeg løper i spasmer hennover veien. Snøklokkene våget sine hoder opp for et par uker siden og i mellomtiden har de blitt begravet med snø( sier min mamma) for så å, kanskje, våge seg frem igjen. De er så deilige å stryke over kinnet ( men da må man jo nesten plukke dem, og det er jo litt synd).
Jeg drømte forresten at jeg var en sigøyner ( tror jeg) og jeg trodde jeg hdde fått bank, jeg trodde nesen min hadde hovnet opp (på den ene siden og den kjentes stiv og rar ut) , blodet rant og det var vanskelig å puste...men det kan jo være fordi jeg våknet med ansiktet plantet godt nedi puta? dagen er rar, men din, så grip den, imorgen kan det være for sent.
02 mars 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar