And still you can't give your peace to me

han ba om fred i sjelen, han ba om å ikke lenger måtte fortsette hvileløst rundt i livet, om å slippe å bli dratt rundt i strømningen uten egentlig å ha noen kontroll.
han ba om en trygg klippe, et ankerpunkt, og sammenlikningene og klisjeene kunne vært flere, de kunne vært mange.
han ville ha fred i sjelen.

Joy was her name
A life un-wed
Thirty years old
Never danced a step
She would have left these red hills far behind if not for her condition
'Would have left these red hills long ago if not for my condition'
Pitiful Joy
She looked away
Into a hollow sky
Came face to face
With her own innocence surrounding her until it never was a question
Innocence so suffocating, now she cannot move, no question
No hope for Joy
No hope or faith
She wanted to go blind
Wanted hope to stay
'I've been believing in nothing since I was born, it never was a question.'
(pj.harvey "joy")

men jeg vet ikke, jeg tror der er håp, man ser det bare ikke alltid, et eller annet sted så venter lykken på deg, selv om det bare varer et lite øyeblikk, selv om det bare varer et sekund,
lykken er å se den gamle mannen folde rynkene sine til et smil og lese historiene hans i ansiktet. lykked er å se vinden danse, lykken er å være rendusjet og hoppe oppi en nyoppredd seng. lykken er å føle seg trygg i sterke armer. lykken er en dag uten gjøremål, men det kan vel og bli det tristeste. men sårene gror, der blir arr, og det ser kanskje ikke så pent ut, men hvem vil være bare pen? arr forteller historier, historier er fine å høre på.
Fortell meg din historie, jeg lytter.