har jeg følt for å rive ut hjertet mitt og gitt det til noen ( og det har ikke vært til hvemsomhelst). Noen personer er bare for gode for denne verden, men jeg er hjertens glad de er her, og at jeg får vært med dem...
Nå skal jeg se blå... og etterpå skal jeg kanskje legge meg på golvet oghøre på Goldberg variasjonene med Gould enda en gang, den nyeste versjonen med den litt eldre mannen, for det høres ut som om han nynner der.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Noen mennesker er verdt sin vekt i gull. Ikke riv ut hjertet ditt og gi det bort, det gjør så vondt om du får det tilbake i biter.
neida...du må bare gi det til noen som vet å ta vare på det. Og det er vel verdt sjansen å ta...?
Hjertet mitt får du aldri. Sjela mi og resten av meg derimot kan jeg gi bort.
"men tankene mine får du aldri"...? Du skal få beholde den fine sjela di selv, for jeg tror du trenger den. Og hjertet og, men ikke beskytt det så godt at det ikke får føle noe som helst.
tvb principessa mia:)
Legg inn en kommentar