og smerten fikk et navn: gleden som forsvant

Wunderkammer spiller kaotisk i bakgrunnen mens jeg sitter i en liten lykkerus.. lykkerus fordi det fins mange fine personer i verden, noen veldig sympatiske, og noen jeg bare aldri kunne klart meg uten, og det at jeg tror jeg er ferdig med oppgaven har sikkert og litt med saken å gjøre... pipa får sikkert en annen lyd når min kjære lille Lee (som gidder lese gjennom den for meg, jeg takker og bukker:) sender den tilbake med ordre om å fjerne halvparten for det er bare tull ( og resten heller ikke er så bra..). Jeg er glad det bare er innlevering for kommentar. Neste gang skal jeg ikke sitte i over en uke av tidern og prøve å skrive en oppgave jeg åpenbart ikke klarer for så å bytte få dager for innlevering.. ikke veldig smart, men kanskje det ordner seg allikavel?
"Kem sa det ikke sko ta av? men kvert sekund bli til et hål, du sa jo sjøl at kvelden kom"