lille petter edderkopp

klatrer på min hatt, og jeg skal ikke la ham falle ned for jeg liker ham så godt. Han skal få lov til å bo der så lenge han vil, og blir ting for skummelt så skal han få lov til å gjemme seg bak hattebremmen, og blir det for kaldt kan han bo under hatten. av og til blir han til en rev og springer rundt omkring, men jeg håper han , om kveldingen, kommer å setter seg på hatten min igjen, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten ham.
Paranoiaen fester grepet.