det er tirsdag

jeg er trøtt, har ikke fått gjort så mye fornuftig idag... jeg tok turen innom legevakten og møtte på et par originaler, bergensere, han ene hadde klart å bli bitt av en brunslange, jeg var egentlig glad jeg ikke var på den etterfesten... Hypokonder er båsen jeg er i nå. I går møtte jeg endelig Annette etter langt tid, og det var så fint å se henne igjen, og få en liten ressumè av hennes liv det siste halvåret.. Camilla kommer snart til Bergen igjen, og rare(men absolutt ikke uvelkomne) ting skjer i livet mitt.

Jeg har funnet ut at jeg kan være ganske så kynisk ( eller kanksje noen ville kalle det realistisk? jeg har lyst til å kalle det realistisk). Jeg har kjøpt meg enda en mineralsten. Jeg vet ikke helt om jeg tror på at disse stenene funker, men jeg liker meningen de sies å ha, og det kan jo være at hvis jeg tror sterkt nok på det så virker de allikavel ( undervurder aldri kraften man har til å lure seg selv). Harriet var med meg og kjøpte sovepose, så nå kan den ligge ubrukt i skapet mitt i noen år og være kjekk å ha..

Thomas synger i bakgrunnen, og det er egentlig veldig deilig, jeg har ikke hørt på cd'ene hans på lenge og mange rare assisiasjoner til Stavanger, Lofoten og Italia kommer... trippetitripp.. en dag skal jeg trippe gjennom byen, ikke gå, men trippe. Det er deilig å høre på musikk når en går gatelangs. Jeg liker å gå over torgallmenningen med høy musikk på og kikke på mennesker. De blir på den måten tatt vekk fra virkeligheten og blir hengene inni min musikkverden, litt sånn som sort-hvitt bilder. Så blir de enda rarere, eller man legger bedre merke til detaljer og jeg liker dem bedre uten alt det bråket ( men avogtil kan jeg bare gå rundt med en hodetelefon på øret, hvis ikke mister jeg for mye kontakt med verden og føler meg altfor utenfor).

En hvit plastpose danser i solen utenfor vinduet mitt i 5 etasje og noen fortalte meg at takene man ser fra rommet mitt minner litt om Montremarte...