sjømenn

Det er eksamensdag, det regner (igjen) og jeg burde vaært på trening nå, men jeg sitter her. I går møtte jeg en snål mann. Han begynte å snakke med meg ( jeg tror han er en av dem som snakker med dem som har tid og vilje til å høre på og jeg var en av dem i går). Han var 86, hadde vært sjømann i 45 år og mistet konen sin for 25 år siden. Han anbefalte meg (og mine venninder)å bli sjømenn , "dere norske kvinner er så flotte". Men han var 86, hadde mistet konen ( som han hadde vært som nygift med hele ekteskapet) for 25 år siden og for 2 uker siden hadde han mistet enda en person som sto han nær. Min bestemor er 86, hun sier hun ikke vil lese avisen lengre, hun orker ikke lese navnene til alle hun kjenner i dødsannonsene. Hun er 86, hun er en sterk dame, men orker ikke gjøre ting lengre, og jeg er et dårlig barnebarn. Jeg kunne tatt meg mer tid til å være med henne, skrevet mer brev til henne, ringt til henne 1 gang i uken og hørt hvordan det går, men det gjør jeg ikke, fordi jeg er et dårlig barnebarn og jeg gjemmer meg bak den tittelen fordi jeg er feig. Hver gang jeg tenker på det sier jeg at jeg skal forandre meg men det blir med ordene. Jeg tenker på henne, sånn nå og da, men det vet hun ikke. Jeg har også en søster, en søster som besøker min bestemor 1 gang i måneden ( de bor et par tre timer unna hverandre) og hjelper henne. Min søster er et godt barnebarn, hun er en god søster og. Søsteren min besøker vår bestemor og jeg lytter til snåle menn på gaten som tror de har blitt straffet av gud og godtar straffen. Og så skriver jeg om han her, sånn at han ikke skal glemmes, jeg er redd for å glemme folk jeg har møtt, for jeg vil så gjerne huske dem, utseendet deres og hvert ord de har sagt. Men allerede nå har jeg glemt litt og kommer til å glemme mer med tiden. Men når jeg har blitt sjømann så skal jeg dra å besøke ham, det sa han jeg måtte, det sa jeg at jeg skulle.Og når jeg ser en sjømann kommer jeg til å lure på hvor min sjømann er. Det er eksamensdag, det regner (igjen) og i går møtte jeg en snål mann som jeg håper gud slutter å straffe.