Makker og løv

Lene sa jeg måtte få meg blog... egentlig er jeg ikke så veldig, hva kan man si, teknologisk av meg, jeg er fornøyd hvis jeg klarer slå på datamaskinen uten at den eksploderer, og visste omtrent ikke hva en ipod var før jeg kjøpte en ( rart? kanskje det, men sånn er det nå..). Men nå sitter jeg her, og skriver. Noen klager? send dem til Lene, dette er hennes forslag, og så ville jeg blitt så lei meg hadde noen kommet med kritikk direkte til meg. Jeg er ikke noe god på å ta kritikk. Men jeg tror ikke Lene vil ha kritikken heller... For å gjøre det enklere: ikke kritiser.
Tilbake til makker og løv.. De er veldig fine, eller det vil si, løv er kanskje finest, så er makker kanskje mer koselige. Jeg vet noen synes dette er litt ekkelt, men jeg tror nesten alle liker makker når de er små og så plutselig av en eller annen grunn så mister man fasinasjonen man har for dem og de blir " ekle" " tiing man ikke skal ta på " . Dette synes jeg er litt urettferdig og litt teit. Jeg liker makker.Meitemakker er fine ting, de gjør en bra jobb, plager ikke noen ( tror jeg, gjør de det?) og de er deilig slimete. Jeg har et lite dilemma, for når jeg ser fugler trampe på bakken for å få makkene til å tro at det regner å kravle( fint ord) opp så tenker jeg " nei, stakkar lille makken", men så må jo fuglene også ha mat, så da lar jeg de holde på, men ikke uten å sende makkene en tanke, og håpe at de smarteste ikke lar seg lure... Fugler er også fine, men de skal jeg ikke skrive om nå. Nå er det makker ( nærmere bestemt meitemakker) og løv. Løv er fine, og så lager de en fin lyd når de er tørre og ligger på bakken ( eller er det vinden som lager lyden? ), de er så deilige å ta på å stryke mot huden når de er grønne og "nyplukkede" ( selv om det kanskje ikke er helt etisk å løpe rundt å berøve alle trærne for bladene, så er det deilig). Jeg merker tingene jeg liker har en underlig forbindelse med hverandre:
-makker
-løv
-fugler
-trær
-musikk
-hav ( eller vann generelt)
-klemmer
-rare ord
-sand
-følesen av at brystkassen kommer til å sprekke fordi en har lest eller hørt noe fint
-tårer
-mangel på lyder (under vann)
-følesen av at vannet trykker så hardt mot brystkassen at det gjør litt vondt( når en er dypt nok)
-dikt
-dans

dette for holde for nå

tjooghei
Ale
ps: ting jeg ikke liker: respektløse mennesker, hvorfor er de det?