"What can you do when you have to be a man?"

faren svarer ikke men lar Jim (eller James eller Jamie) finne ut av det selv.. det blir det kaos av, men kanskje det blitt det uansett..

Hvor viktig er fedre i ens oppvekst? Vet de hvor viktige de er? eller tror man fortsatt at det er mor som skal stå for det å oppdra barna mens Far er på jobb, eller rett og slett ikke er der. Og hvis faren er der, men allikavel ikke er der, hva skal man gjøre for å få ham til å være tilstedeværende? Pappa er sterk og svak og overpositiv og kravstor (men godtar myemye). Han heter ikke pappa mer. men han er fortsatt pappa. Jeg har hørt mange pappahistorier (også om min far, av de som ikke fikk ha ham som det) og mange pappaer er udugelige (det er også mange mammaer men det tar vi siden), mange har et ønske om å gjøre alt de kan av godt for barna sine, men vet liksom ikke hvor de skal begynne, og så har man selfølglig dem som er nesten perfekte fedre. Hvem som er hva overlater jeg til andre å dømme, jeg ville bare si at jeg tror ikke det er så lett å være far (eller mamma for den sags skyld) lengre, hvor alle roller er snudd om på og man får veldig motsatte forventninger fra forskjellig hold. Min samfunns/sosialkunnskapslærer fortalte om vaktmestere som ble omringet av små guttebarn på barneskolene, for han hadde plutselig blitt deres rollemodell når det kom til å være mann, da deres foreldre var skilt og pappa bortevekk...

"I want it now, I want an answer now. I need one." Men det ordner seg til slutt (ihvertfall i filmen): "Look Jim. You can depend on me. Trust me. Whatever comes, we'll, we'll fix it together. I swear it. Now Jim, stand up. I'll stand up with you. I'll try and be as strong as you want me to be. Come on."