manneting, appelsiner, klementiner og mandariner

manne-ting skal vi ikke skrive om her for det skrev vi om i forrige innlegg...vi skal (med vi mener jeg meg) derimot skrive om appelsiner ( saftige appelsiner, ikke de tørre)mandariner og klementiner.
det har seg nemlig slik at det ikke selges mandariner lenger i buttikkene, og har ikke vært solgt der de siste 20 årene. det betyr at jeg, så lenge jeg har visst og likt og omtalt disse små orange lekkerbiskene, har omtalt dem med galt navn og levd i den villfarelse at det i butikkene fantes både klementiner og mandariner, og at det som skilte dem fra hverandre var bla. størrelse og om de hadde stener i seg og ev. også kanskje skalltykkelse etc... Men igår , da jeg leste nettutgaven av aftenposten (som forresten er ganske dårlig, og det samme er de fleste nettaviser. Man frykter visstnok at nettavisene skal ta over og at folk skal slutte å lese papirutgavene, men det tror jeg neppe blir noe fare hvis kvaliteten på dem fortsetter som nå... forresten så leser jeg ikke aviser og ser ikke på nyheter- det har litt med å gjøre at jeg liker å leve inni min lille boble, litt med å gjøre at jeg er for lat og aldri finner tid til å lese dem ( selv om jeg har masse tid på hendene) men kanskje mest fordi jeg liker å få nyhetene formidlet til meg fra andre, som en liten historie, men nå har jeg mistet mine to nyhetsformidlere( den ene har dratt syd og den andre, vel, jeg har rotet ting til) så nå ser jeg meg tvunget til å lese avisene selv av og til(noe jeg forresten syns er litt trist), for jeg har ikke tv og kan ikke følge med på den måten, forresten så liker jeg lite måten nyhetene fremstilles både på tv og i aviser, for mye fokus på stygge/fine bilder, å åfå fram en følelse hos leseren/seeren( ikke at det er noe galt i å få fram følelser i folk, men at en eller annen journalist skal bestemme hva jeg skal føle i forhold til disse nyhetene til forskjell fra de andre ved hjelp av bruke av store ord og bilder som gjør inntrykk, syns jeg er litt forkastelig). jeg foretrekker faktisk radio, men den står på kjøkkenet og der er jeg kun i korte øyeblikk. Og også der har jeg noe å protestere på: det blir for mye vektlegging på agurknyheter hjemmefra istedet fra "virkelige" nyheter annenstedsfra ( som f.eks. hva som skjer i Nicaragua for tiden...kan du fortelle meg det..?) og det syns jeg er ganske sløvt) fant jeg ut at mandariner ikke har vært solg i lang tid i buttikkene i Norge, at jeg har gått rundt og kalt klementiner for mandariner, og at en eller annen dame ( og sikkert mange andre ) har gått rundt å visst om dette og holdt kjeft... så kan man spørre seg: hvorfor har de gjort dette? For å føle seg bedre enn andre? For å knise litt hver gang de hører klementiner bli kalt mandariner og tenke "stakkars idiot som ikke vet bedre"? , har det egentlig noen betydning? For min del så syns jeg mandariner høres mye bedre ut enn klementiner. mye finere lyd på ordet "mandarin" enn på ordet "klem- en- tin" . og så er det litt moro å tenke på (eller det syntes jeg første gang jeg fikk vite det ) at mandarin har vært /er et språk. (det fikk jeg forresten vite fra donald, så ikke kims av tegneserielesere, man kan lære mye av tegneserier, bli riktig så kunnskapsrike, jeg sier ikke at jeg har blitt så jævla smart av å lese donald duck og Co men jeg sier at mulighetene, hvis man bruker mediet riktig, er der... ). Men nå lar jeg meg rive med og glemmer helt bort appelsiner ( som jeg har spist en av i dag, for spiser du " fem om dagen så orker du mer") og jeg lurer på hvor mange appelsiner man må spise for å ende opp å se ut som en, og på om andre føler det like skuffende som jeg når jeg kjøper appelsiner, sleper de med hjem mens jeg gleder meg grådig mye til å sette tenne mine i en av appelsinbåtene (for senere alle) mens fruktsaften renner alle veier, for så å finne ut, når man har skrelt appelsinen, at den egentlig er ganske så tørr og smakløs...?