katter

hvis selskap jeg har hatt glede av og som jeg savner:
gråben som forsvant en vårdag med stor redsel og panikk i øynene (kan du tilgi vår feil? vi mente aldri gjøre deg vondt... som det sier, veien til helvete er bygd av gode intensjoner)
miscio som jeg dyttet vekk (og du dyttet kanksje litt du og...?)
og du, jeg savner å kunne snakke med deg, veldig, det hadde vært så fint om du var her, sitte i vinduskarmen og kjadre, men det er du ikke, ikke nå, så derfor snakker jeg til deg inni hodet mitt og håper du hører endog.

det nærmer seg slutten på enda et år, og tiden renner eller kommer eller kall det hva du vil. det er kansje bare en sosial konstruksjon, men vi trenger den kanskje. jeg er født for 23 måner siden, 23 somre, 23 år, snart 24, men våren kommer først.
jeg har bakt grove rundstykker med anis og spist mange av dem og. simmen er på besøk og forandring fryder og simmen hun er snillsnill.
jeg savner òg lillesnilltrille og kan irritere meg over at jeg ikke får lov til å leke så mye med ham som jeg vil, men forstår kanskje hvorfor...
istedet leser jeg om Buzz og Færøyene og tenker hvor lett alt bare kan rakne hvis noen tar tak i gal (eller riktig) tråd og drar hardt til.. men det er ikke verre enn at man tar fram sysakene og lapper litt, eller får hjelp til deg. mitt lappeskrin står parat og jeg har også et fingerbøl skulle det trekke ut og figrene bli såre av å bli stukket av nålen.