jeg kjenner en mann (lillesnilletrille)

og det er ikke en hvilkensomhelst mann, denne mannen er en spesiell mann, og han går rundt og gjør verden bedre, bare sånn ved å være til, og jeg vet ikke om han vet det, men etter jeg møtte ham er verden blitt et bedre sted, og han ville kalt det en klisje, men det gjør ikke noe, for han kan kalle meg hva han vil, for hans ord kutter ikke, de pakker meg inn i sin ømhet, og han har et skrin foret med fløyel og der legger han mitt hjerte og min hjerne og så sier ham: "her ligger det trygt og jeg skal passe veldig godt på" og jeg vet han vokter skrinet som ingen andre kan, for jeg kjenner det, og hjertet blir lettere, og tankene får kart til å navigere så de ikke forviller seg inn i skumle krinkler og kroker av hodet. Så jeg vil holde deg nær, nær meg, alltid, så jeg kan høre deg puste og kjenne din varme...