som bærer på ei flaske med olivenolje, og når hjertet mitt knirker smører hun det med varsomme hender, mens hun sier at jeg skal ikke bry meg om de andre med kniver i lommene og hvite knoker, for så lenge man har olivenolje så går ting bra, og hun skal alltid passe på at jeg får det når hjertet mitt går tomt...
men av og til, så er dagene fryktelig tunge for olivenoljejenta, og å gå ut å plukke oliven virker så tungt, så tungt. da tar jeg med meg kurven min og begir meg ut i olivenlunden, og jeg plukker så godt jeg kan, men det er ikke alltid lett, for jeg er ikke sikker på hvilke oliven som er klare til å plukkes, det er jo tross alt hun som er eksperten, men jeg plukker for det, jeg plukker kurven full og så går jeg inn i kjelleren med jord på føttene og presser dem, og på pannen pipler svetten, men når jeg tenker på smilet til olivenoljejenta når hun får flasken sin fylt opp igjen, så blir jeg så glad, for det er et av de vakreste smilene, og hun er en av de beste personene. og hvem er det som plukker opp mitt hjerte når det ligger støvete på bakken og puster så tungt om ikke henne?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
jeg har plukket olivener:) Da vi var på tur med folkehøgskolen, hele klassen oppe i en toscansk åsside for å plukke oliven for en over 80år gammel dame. Opp i trærene og med små plastriver ( sånne som man lekte i sanda med som liten), artig minne.
Visste du forresten at olivenolje er bra å smøre på huden, dog kanskje ikke den beste arfymen å gå rundt med, men,men...
Legg inn en kommentar