så glatt hud du har

sier han idet han stryker henne over magen med sine rue hender, lager rifter og river henne opp innvendig

det går bra så lenge vi har kjærligheten sier en annen, hun skulle ønske hun trodde på det, hun nikker ,smiler blekt, og venter på at han skal sovne før hun lydløst tar på seg skoene og sniker seg ut i natten

snakke, snakke, snakke, sier han, han ser ikke at munnen hennes er åpen, men ingenting kommer ut, ordene er vanskelige og vrange, de beskriver henne for godt og syns de får for lite igjen for å fly ut i kulden.

han får henne til å å narre seg selv og hun tror hun kommer til å miste ham om hun ikke følger med, så hun tar ham i hånden mens hun vrøvler videre om ubetydelige ting og angeren har allerede begynt sitt festmåltid på hennes hjerte.