vi blir mer og mer egoististe(ønskeliste)

vi bryr oss mindre og mindre om hva som egentlig skjer med andre ( selv om vi blir gode til å late som)... Jeg leste en artikkel i et av de bladene som ligger i en bunke på kjøkkenet om folk som blir forelska i forelskelsen, og grunner til dette ( dårlige erfaringer i barndommen i forhold til foreldrenes ekteskap, Hvordan de hele tiden trenger bekreftelse fordi de er så usikre på seg selv, ungdomstiden varer lengre etc....).'Sto mondo, 'sta gente... che si può fa'..? Det stod og en artikkel om dama som hadde over 500 par sko og var mektig stolt avd et...du om det. "prioriteringer".
Jeg bærer dere alltid med meg, dere vet det...?
Som sagt Cami: kunstnerkollektiv på landet (litt alla det de har i "due di due"), trygge hender, stort smil, og kråketær rynker ved øynene... urter og grønnsakshage, e tanti alberi di frutta, una capra, delle galline ( così che posso fare quiche di formaggio per quando vieni a trovarmi), e viiiiiiinooooooooooo... barn fra hele verden, maling, keramikkverksted (så man kan lage store tekopper) og mange venner... A place called home... For alle de jeg er glad i. Gud så mange fantastiske mennesker det er i verden...
Nå kaller marx på meg, men jeg lurer på om det noe vits å lese så mye, for det sekundet jeg går ut av eksamenslokalet så har jeg glemt alt... oooooaoaoaoao.. tralalaaaaa, lufthode...så det ikke skal gjør så vondt når jeg får meg en smell.
(fargerike ullsokker og fred på jord og sånnt)