kjedsomheten som aldrig tok slutt... (this nail)

Norwegian Hammerworks Corp.


Let me tell you about the way the hammer moves
The hammer goes up and down
And hits the nail, on the head each time
That's the point
All right in 1998
It's getting hard to go to sleep at night
And hard to get up in the morning
I tell myself, I'm going too hard, too rash, too long, too long
But this is not the truth
There's no sign of no big break down
It's just these little things that keep putting me of the track
Yeah, I have a notion of moving around in circles
Things just keep getting worse and worse
'Til they get all the way around
And then eveything turns out alright
In one single flash I see both shows
Computer, cigarettes, photograph, pens and pencils
Pop-craving critics curving
A doctor tried to cure me of these shells
I stopped seeing him
I heard nothing more about being mentally ill
In one single flash comes words, no poetry
Did you put on weight
I take two, not one
A man with one arm
Best beer ever to come out of Belgium
If you kept drinking like this it wouldn't have to be
It's not like I'm real hateful with our friends, our beloved friends
VCR, last goodbyes, this is not the time for all I love you's
This nail is bent and broken, straighten it out with the hands of love
This is where the hammer hits, this is its golden tongue
There speaks no more, this is the same that were never moved
This is the tsar at will, this is where the hammer hit, this is when the turnpike
This nail is bent and broken, straighten it out with the hands of love
With the hands of love, with the hands of love
With the hands of love yeah, with the hands of love yeah
With the hands of love yeah, with the hands of love
With the hands of love, with the hands of love yeah
With the hands of love, with the hands of love yeah
With the hands of love yeah, uuh shalalala with the hands of love yeah
Yeah yeah.. Yeah yeah.. Yeah yeah
Let me tell you about the way the hammer moves
The hammer goes up and down
And hits the nail, on the head each time
That's the point, yeah
This mechanism can succesfully be adapted to almost everything
Things like a personel room, man enters the room feels like someone just left
Pain, loss, mother to silence, guitars and tambourines

Let me tell you about the way the hammer moves
The hammer goes up and down
And hits the nail, on the head each time
That's the point
I tell myself I'm going too hard, too rash, too long
Too long
Yeah, I tell myself I'm going too hard, too rash, too long, too long
But this is not the truth
There's no sign of no big break down
It's just these little things that keep putting me of the track
Yeah, I have a notion of moving around in circles
Things just keep getting worse and worse
'Til they get all the way around
And then eveything turns out alright
In one single flash I see both shows
Computer, cigarettes, photograph, pens and pencils
Record pop-craving critics curving
(madrugada)

folk blir syke og dør...de dør, og jeg håper bare de ikke dør så fort at jeg ikke får sagt hei og alt annet smart man sier iløpet av mange mange dager sammen... folk blir syke, det lyner ute(igjen) og i dammen flyter alle de gule bladene og lager nydelig mønstre og jeg ville bare kle av meg og bade der, og kjenne bladene på huden, kjenne de myke bladene som lager så fine mønstre. men man bader ikke i dammer, og ihvertfall ikke på vinteren. en annen ting man ikke gjør er å forandre seg, folk forandrer seg sjeldent (ma penso che si può farlo comunque, non usare questo qua contro di me quando sono optimista, principessa mia... lascia che dico un po delle cose pessimiste)...man kan,muligheten er absolutt der, men man gjør det sjeldent.

So bury me in the kitchen
Bury me at the store
Bury me everywhere you go
In the shadows of the hallway
Ah for we do no longer know
What we can no longer hold
On days like these our heads fill up with smoke
And our memories grow old
("Quite emotional", Madrugada)

Sei l'unico...

hendene er stive av kulden og vanskelige å bevege. Jeg føler meg veldig ofte som en gammel dame.
Rare ord: eklektisk, anomi, koe(tyggis visstnok) kjæreste (av og til minner jeg meg på hvor vakkert ordet egentlig er) fliselin (listen fortsetter senere).
Bergen er en fryktelig grå by, jeg husker det var noe av det første jeg bet meg merke i da jeg kom hit første gang: bergen er veldiveldig grå. Holder du deg i sentrum i de riktige strøkene kan du narre deg selv til å tro annet, men bergen er grå. Det er allikavel en meget vakker by, en av de vakreste, når solen skinner, eller det er opplett som noen ville sagt, og man går i de riktige strøka.
Antall kafeer i Oslo har økt fra noen få hundre på 60-tallet til over 2000 pubber, kafeer etc nå... Det er litt mye. Men jeg liker tanken om å måtte bruke flere år på å besøke de alle hvis man kun får gå på en om dagen... man skal selfølgelig til å gå på de man virkelig likte i tillegg, men det er ikke lov til å gå på mer enn en ny hver dag.
Vi kan fortsatt gifte oss når vi blir eldre, ha en av de avtalene hvor man sier at hvis ingen har partner innen en av de i avtaleforholdet (huff så formelt dette ble) er fylt 30 så avgårde til kirka (eller parken). men så må man finne ut hvem sin bursdag som skal gjelde. Den ene lille spionen min har mange slike avtaler, minst fem... forsåvidt greit (for henne) men jeg tro ikke jeg ville ha hatt 5... det ville ikke føltes helt riktig. men det betyr ikke at det ikke er riktig. Det er vel ikke så mange som tar slike avtaler seriøst... men jeg liker tanken, tanken på å ha en person å dele livet med, en man trives godt med, som man er veldig glad i.
1998 var forresten ikke det morsomte året i mitt liv... det skjedde ikke noe utenom det vanlige (men hva er vanlig?), men det var ikke det morsomste året i mitt liv. 15. tja, kanskje heller ikke det verste, det var vel siste året på ungomsskolen, så håpet hadde man da... Håp er bra. det er gule blader og. for å ikke snakke om dammer man kan ta løpefart mot og hoppe uti, eller stor hauger med brune og røde blader man kan ploge seg gjennom. Hunden smiler og viser fram mynten sin til den forskremte fuglen med seddel i nebbet. Og så fortelles historien om Lille prinsesse Lucy som likte så godt å leke med bjørnen sin Teddy (og han likte å leke med henne), de pleide å leke hele dagen lang, men så kom en due og spiste Lucy. Sånn kan det gå.

(for å ikke snakke om tomheten)