Geranium

Min anti-mygg.geranium er nesten helt død...jeg kjøpte den på markdet for snart to uker siden og jeg har allerede drept den. Jeg orker ikke engang kjenne om det er fordi jeg har gitt den for mye eller for lite vann...eller kanskje den bare var selskapssyk..men den hadde jo en basilikum som selskap, og er ikke en basilikum bra nok for den så kan det heller være. Jeg lurer på om det er sant at hunder blir som deres eiere...neste gang jeg går ut skal jeg se om det er sant. Og isåfall: tror dere det er slik med katter og? Og planter? At hvis en har en litt rufsete eier så får blir man en rufsete plante? Jeg er forresten et kattemenneske... Sikkert fordi vi alltid har hatt katter, men jeg tror jeg hadde vært det uansett. Katter er liksom best. Geraniumen ligger i en plastpose ved døren sammen med masse annet skrot ( den er ikke skrot, det var bare lettere å skrive det slik) og venter på å bli bært ut i søppelkassen. Spørsmålet er da: er jeg en dårlig planteeier? Jeg liker planeter, og pleier å ha ganske mange ( i Bergen hadde jeg mange urteplanter og en aloa-vera, og i kristiansand masse rart) men her så bare orker jeg ike..Jeg tror alt har med beliggenhet å gjøre. Det har de sikkert sagt i Donald. Donald var et bra blad. Der står det andre ting og, som" ubrukte penger er bare papir", og det er godt å tenke på når man sitter med mye i studielån).
av og til tror jeg ikke jeg blir glad nok i de menneskene jeg bør bli glad i( det er frustrerende)...og noen ganger blir jeg så hemningsløst glad i mennesker jeg nesten ikke kjenner, og der er så utrolig deilig ...Jeg vil heller være veldigveldig glad i alle jeg kjenner enn å føle jeg ikke er glad nok. Jeg vil mye heller kjenne brystet flomme over av glede når jeg ser en person jeg kjenner enn å føle at jeg ikke føler nok...