...fortsatt sort-hvitt bildet på film...

..og etter det store gledesutbruddet kommer tankene og minnene tilbake...og jeg savner Hallgrim og stormene i Kabelvåg, og Cato, Alessandro, Simone,(...jeg savner og det lange håret mitt..), Jeg savner mørkerommet på lofoten folkehøgskole, og jeg savner å kunne løpe rundt å ta bilder i evighet ( med pauser innimellom...). . Når jeg ser på sort/hvitt-bilder så oppstår det en ro i meg som jeg sjeldent oppnår. I Firenze fant jeg en tagging hvor det stod "Io ti cercherò negli occhi delle donne che nel mondo incontrerò e dentro..." resten av murpusset på veggen har ramlet av, og jeg lurer på hvem som har skrevet det. Fabrizio synger "c’è chi aspetta la pioggia per non piangere da solo"og jeg tenker på Camilla og Siril... Jeg bruker bloggen min til å snakke med dere på og jeg håper de innleggene er ment til leser dem...