når livet blir kjedelig

og man får ordre og kontraordre: "lev livet, tør å gjøre feil!" det ene minuttet " husk at du har en oppgave å levere" " du har skuffet meg" ( Igjen) " tillitsbrudd!!"... javel... hva søren skal en gjøre? Du har forresten skuffet meg og, veldig, og du skyver meg unna, det har du alltid gjort mens du lurer på hvorfor jeg ikke kommer til deg... vel jeg har prøvd, på de rarest måter, men du skyver meg vekk, jeg er et menneske ikke en soldat/ prydsak, et menneske ( tror jeg).
Av og til lurer jeg på hvor jeg er om 10 år... er jeg fortsatt like avskjært (fra alt som betyr noe og ingenting)?
når jeg blir voksen og ansvarlig har jeg velidg lyst på en katt, en katt som legger seg på magen min når jeg kommer hjem fra jobb ( hvis jeg får en, forhåpentligvis en jeg trives godt med) som maler og krafser, som varmer meg ( helt inn til hjerteroten), en som gråbein som vi savner alle sammen...
motstrøms er snill, en tøs, og god, men (vi er altfor forskjellige?), finn deg en norsk snille mann sier mamma, og pappa liker ingen(ingeningen til meg, men alle pene damer til brodermin) men vil ha barnebarn ( så skaff de selv for fanden, jeg skal ihvertfall ikke ha noen med det aller første, gi meg en måned eller 4 tiår, når jeg fyller 60 kan man sikkert få unger på både tank og tube, skvosj)
igår møtte jeg lille tomaso som lager galopplyder når han skal si hest og som har en liten tatasøster, og vi lekte og lo mens andre gikk på musejakt, og det er tungt å komme hjem når blikket du møter i døren avslører at den som (ikke) ser deg syns du er ei forbanna hore.
men jeg skal bade og la vannet skylde vekk alle synder, vannet gjør det, renser deg. Med hvit kjole skal jeg stige opp på fjelltoppen, bygge et tempel, kalle meg Cathrine, lytte til vinden og puste dypt