10 desember 2008

dette behovet

for å snakke med mennesker som ikke er der ( gode venner), med mennesker man ikke kjenner , behovet for å skrive lange bøker og dikt (! ja!) og beskrive det som ikke vil beskrives fordi det er for stygt, for fint, for usynelig til å kunne sees med det blotte øye, jeg synger min sang og skal begynne å dyrke det positive, det positive ved verden, det positive ved meg selv, jeg er altfor gammel til å oppføre meg som en tolvåring, men avogtil er det så fristende. men nå er jeg voksen ( jeg var 80 år da jeg ble født, født gammel, med rynker, bitterhet og visdom, jeg husker jeg visste det, nå forsvinnet sannheten fra meg og jeg sitter igjen med tre sandkorn bak øret og ti i håret for å minne meg om det jeg ikke lenger vet)
man drømmer alltid om det man ikke kan får, om det som ikke kommer til å skje
søte kjærlighet sa at man alltid venter på prinsen som aldri kommer og at man må ta saken i egne hender, meditere og synge, og jeg tenker jatakk! og takk for alt du gir meg gjennom samtaler mens vi kikker på føttene våre som trasker avgårde og mennesker med rare ansikter som flyr forbi ( og smiler og ikkesmiler)
til jul vil jeg se på tre nøtter til askepott, men jeg kan ikke unngå å tenke at det er frynsete fantasier som dette som har vært med på å (delvis)ødelegge kvinner ( la deg undertrykke, sitt stille og vent, så blir du snart reddet, bare vent litt til, ikke gjør opprør, vær flink pike) men det er like mye vår skyld, som lar oss bedøve av kommersialiserte drømmer og opium, v bedøves og legger oss under føttene til de som skriker og tramper, men ikke mer, gi meg fluesopp og galskap, et sverd, jeg skal bli gal og krigersk, jeg skal kutte alle lenker

igår så jeg på strisia på italiensk tv, showet som ble åpnet ved at brunette og en blondine i små bikinier "danser" for så å gå over til at to litt eldre herremenn i dress snakker shiiiit mens de to vedlig "pene" jentene står vedsidenav og strutter med rumpe og pupper, smiler bredt og blunker forførende til kamera....
sei bella sier de... men oramai è quasi un'offensa

3 kommentarer:

cami sa...

Det håpløse landet.... Le veline. For likestilling har det tydeligvis aldri hørt om der nede. Tre nøtter til askepott:) den jenta tar jo litt saken i egne hender, gjør hun ikke?

Alessandra sa...

jo hun gjør dte, litt.... en gang stoppet en mann meg på gaten og sa jeg hadde vært perfekt per la tv... vettuhva? neitakk, jeg håper aldri jeg syns så lite om mitt indre...
askepott! askepott! hvor er du?

cami sa...

apparire,apparire... hva er vel vitsen med å ha en hjerne eller en flott personlighet så lenge man har et fint ytre? et tomt skall man kan vise frem til resten av verden slik at de kan være misunnelige på en.