rotehoder

tuller fælt når de blir paranoide og redde og ikke finner stabilitet
det fins ikke noe bedre enn å identifisere seg med gale kunstnere som er så ulike deg som de kan få blitt
Cato sier at etter den søte kløen (sjokolade...) kommer den sure svie ( kviser..)så får man heller se om det er verdt det, prisen må man uansett betale på et eller annet tidspunkt for, som Jan sier, ingenting er gratis, men Birgitte sier det er greit for du gir og får ca like mye bare fra og til forskjellige personer, så ikke tenk for mye på det.
Men ansvar for mine egne handliger, det liker jeg ikke å ta, jeg foretekker ansvarsfraskrivelse, for det er nesten bedre enn gale kunstnere, men bare på tulleting, for man kan da heller ikke løpe rundt å oppføre seg som en komplett idiot (med mindre man er gal og /eller kunstner), kan man vel...
Jeg håper jeg får katt snart, og om den heter Snusmumerikken eller Karl den V er det samme for meg så lenge sjelen er snill og katten lukter godt, og det gjør de jo som oftest. sykkelen min, derimot, skal få et fintfint navn, men først må jeg bli ordentlig kjent med den, for jeg kan jo ikke kalle den bare hva som helst, men listen er både lang og kort på samme tid, og det er et akk så lite viktig valg, men dog viktig for sykkelen, for den kan jo ikke bare hete "sykkelen" resten av livet, og den skal leve lenge hvis det er opp til meg. Tøflene mine er myke og gode, teen begynner å bli kald og jeg skal snakke litt med et italienske menn som ligger her på pulten min og skriker om å bli plukket opp...men dere må ha en finfin lørdag og ikke la paranoiaen ta dere, noe som jeg er redd er litt for lett avogtil.