idioti+usynlighet

jeg vil synge med hes stemme, jeg vil ha langt mørkt hår, jeg vil fly vekk, og jeg vil svømme ned, langtlangt ned, til der hvor det bare er stille og synge der (men ikke skremme noen) og av og til vil det kanskje svømme forbi en av de fiskene som har en lykt på hodet ( de er vel ikke bare tull?) og lyse litt opp for meg og vi kommer til å smile til hverandre, for det er det man gjør når man svømmer der nede, i mørket, man smiler til hverandre for det er ikke så ofte noen tar seg bryet med å lyse opp for dem som synger for dem med lommelykt på hodet ( og skumle tenner...? men det gjør ikke noe, for den biter ikke). fordelen med å svømme er at du slipper å falle ned, og jeg innbiller meg å falle ned fra mange tusen fots høyde uten fallskjerm eller vinger som kan flys med ikke er noe å trakte etter, så derfor vil jeg heller være der nede.... så kan jeg drømme om å fly, og kanskje kommer det besøk til meg, men være veldig klar over at jeg kommer til å skuffe deg, jeg bare sier det nå, så har jeg advart dere/deg/ingen og alle, så jeg fraskriver meg alt ansvar, og jeg skammer meg, men jeg kan late som jeg ikke gjør det. jeg later som om jeg ikke gjør det, men jeg skammer meg veldig, akkurat nå, i disse dager, i framtiden, i fortiden, alltid og aldri. jeg trykker hardt på pauseknappen, jeg trykker frenetisk, stopp skriker jeg, men knappen funker ikke og jeg er mye flinkere til å hviske enn til å skrike så når jeg skriker så høres det ikke...men det går bra, det ordner seg, men ikke slik du vil, ikke slik jeg vil, ikke slik hans per og ola vil, men det ordner seg. Margaret sa man ikke måtte bekymre seg for mye, og det må man ikke, men man gjør det fort, men jeg skal ikke det, for jeg skal bli praktisk og jeg skal spørre blomsten om hun liker det hun gjør, og min søte lille svenske søster skal komme hjem og fortelle meg om kameler (kanskje? skal du fortelle meg om kameler? kan du fortelle meg om kameler?). Og jeg liker kameloner, for de skiller seg ikke ut men så gjør de det, de er kanskje ikke så smarte, men de har rare øyne... og de er ikke blå, men sorte så kanskje de ser litt svart på ting, eller kasnkje grått, men det hindrer dem ikke fra å forandre farge, og det gjør de. "swingswing gently". og ruten er vanskelig å se gjennom for regner fester alt smusset til vinduet og ingen vasker vinduer så høyt oppe i en gammel bygård, og ingen tar å renser takrennene heroppe heller så de er fulle av gress og små trær, og kanskje og små blomster... sånn går det når man ikke renser opp, det vokser ting i kanalene som ikke skal vokse der, og venter man for lenge så blir det for mye å ta tak i og så man orker ikke... så blir kanalene trange og beskjedene når ikke frem og det blir stor forvirring for det som sier er ikke det som ble tenkt og det som sies forvris kanskje enda en gang på vei til lytteren og så lar man det skure... og så ender det kankjse opp med at man sender ut masse beskjeder-på måfå- bare for å prøve å få en av dem til å gå gjennom, man sender og sender, trykker på send knappen, mange ganger, og det står "beskjeden er sendt" men man vet det ikke er sant for man får galt svar tilbake...jeg har veldig lyst til å måtte være steder for tiden så unnskyld meg hvis jeg flykter, jeg kjenner lusa på gangen og jeg kommer til å flykte, flykte vekk inn i mitt lille skall og gjemme meg der, langt derinne, du ser meg på gaten men jeg er ikke der, jeg gjemmer meg for deg for jeg vil ikke du skal se meg, jeg vil ikke at noen skal se meg og jeg vil være som skybert og skybert er fin men i min verden heter han pablo. og pablo hvisker til meg på spansk og jeg forstår ikke hva han sier for jeg kan ikke spansk og det skal jeg lære meg, men han hvisker til meg med en rolig stemme og lokker meg og en dag skal jeg bli som deg pablo, usynelig og hviskende, og ikke så bråketete og sårende og jeg skal liste meg rundt å hviske beroligende ord og folk skal ikke merke det men jeg skal og stryke dem på ryggen og gi dem klemmer når de trenger det ( selv om de ikke vet det) og så skal de bli rolige og tenke positive tanker, veldig positive tanker, tanker med blomster i, for blomster er positive, det er jeg overbevist om, og i munnen minsmaker det kakao og det er en god smak og jeg vil bade i kakao, men mest vil jeg være usynelig, for synge det kan jeg ikke...desverre, for da vill jeg sunget meg en sti og spasert vekk på stien, og ettersom jeg gikk så ville tonene bak meg forsvunnet og ingen kunne ha fulgt etter meg, men jeg hadde hatt sangen...

jeg har rotter under duken min, de er store og biter, så pass deg.