gammel blogg som ble midlertidig hindret på sin vei

Det er andre juledag, og jeg sitter på kjøkkenet til søstra mi mens Amalie-cden surrer i bakgrunnen og fyller meg med melankoni… Stavekontrollen er innstilt på italiensk og markerer dokumentet mitt med rødt. Søstra mi forteller broren min om to som har dødd i huset til den eldste søstra mi, han svarer at han syns det er bedre enn å bo på gamlehjem, og jeg håper jeg ikke dør alene, Jeg håper jeg ikke dør ensom. “Is it a sin? Is it a crime? Loving you, dear, like I do? If it’s a crime, then I’m guilty, guilty of loving you.”. Jeg leser “Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede” og lurer på om jeg må gjøre det for at han skal se meg. Jeg føler jeg gjør det hver gang vi møtes men han ser meg ikke. Kanskje han ikke er min elskede?
Broren min lager suppe, og jeg tror han kommer til å bli en god far….ikke fordi han er god til å lage suppe, men fordi jeg bare tror det. Jeg lurer på om jeg har flere søsken rundtom i verden, halvsøsken, kvartsøsken, tre-åttendels-søsken. Jeg har allerede funnet en som, hvis jeg ikke hadde passet på, ikke ville betraktes som broren min, men han er det, fordi jeg sier det. Da jeg var liten skulle vi dra til Danmark, vi to, vi skulle snike oss på båten med noen voksne og så skulle vi dra til Danmark….Vi ble desverre ferska, av faren min. Han ville ikke sponse turen vår, og heller ikke la oss dra. Vi syns det var dumt da, og jeg syns det er dumt nå, det hadde vært en fin historie å fortelle: den dagen vi dro til Danmark alene. Vi kledde oss ofte ut når vi lekte: han var indianer og jeg var napoleon. Jeg ville bli ballerina, jeg ville være prinsesse og jeg ville prinsen, min elskede, skulle komme å ta meg vekk fra alle de dumme ( fly kunne jeg åpenbart ikke). MEn jeg er ikke en prinsesse, og prinsen kom ikke. Min venninde ble fortalt at drømmeprinsen er det for mange som venter på, han kommer aldri til å rekke fram, pluss at hesten hans sikkert har brutt sammen. Jeg ville gitt ham en enhjørning, med vinger, som ikke ble sliten, og så kunne han rukket rundt til både venninden min og meg. Jeg lurer på hvorfor om jenter blir fortalt historier om prinser som skal redde dem hele tiden… er det fordi mødrene deres har opplevd livets reliteter og selv ønsker veldig hardt at han skal finnes? Vet de som forteller disse historiene at mange faktisk tror på dem, og kommer til å fortsette med det til tross for at de forstår at han ikke fins, og ikke kommer til å komme?
Telysene står på en stort hvitt firkantet fat, og han ville fiklet med dem, var han her. Han ville fiklet med dem, satt et eller annet rart og sølt stearin overalt. Sterainen har blitt helt gjennomsiktig og den er deilig og varm å helle på huden.